Denne boken er skrevet fordi forfatteren ikke fant tilfredsstillende svar på hvordan idrett er mulig, i annen sosiologisk og idrettssosiologisk litteratur. Som mangeårig idrettsutøver, trener, leder og etter hvert forsker har forfatteren alltid lurt på hva det var som fikk ham og andre til å bruke så mye tid og krefter på å bli stadig bedre i en idrett. Forfatteren fant det også underlig at samfunnet godtok, ja nærmest bifalt og støttet, at befolkningen drev med idrett i alle slags utforminger, det være seg i form av fotball på løkka eller deltakelse i olympiske leker. Undringen ble ikke mindre da han etter hvert oppdaget at idretten hadde hatt en sentral samfunnsmessig betydning og funksjon langt tilbake i vår kjente historie. Spørsmålet om hvordan idrett er mulig, ble ytterligere aktualisert da forfatteren skulle undervise studenter på universitets- og høgskolenivå i emnet “idrett og samfunn”. Det var vanskelig å finne litteratur som kunne antyde svar på spørsmålet. Løsningen ble å skrive svaret selv, i form av denne boken. Sterkt inspirert av Niklas Luhmanns sosiologiske systemteori foreslår forfatteren at idrett må forstås som et sosialt system som produserer og reproduserer seg selv.

I boken blir det skissert et svar på hvordan idrett er mulig. Samtidig er den også et alternativ til dagens etablerte idrettssosiologi. Forfatteren håper bokens innhold vil stimulere til refleksjon og diskusjon, slik at det som nå er en skisse, på sikt kan bli et mer helhetlig og fullstendig bilde